"SMALE SPOR AV ET ÅRHUNDRE"
dreier seg om en liten jernbane som ble kalt "TERTITTEN". Det offisielle
navnet var Urskog-Hølandsbanen (Aurskog-Hølandsbanen etter navneendring).
Sporene var svært smale - med en sporvidde på bare 75 centimeter
- og de strakte seg 56 kilometer gjennom jord- og skogbruksbygder i indre Akershus,
mellom Sørumsand og Skulerudsjøen i Haldenvassdraget.
I dag er ca. 4 kilometer nærmest Sørumsand tatt vare på som
museumsbane, med stasjonsmiljøer og godt bevarte damplokomotiv og vogner.
Dessuten er mye av traséen videre godt synlig i form av bilveier, sykkel-
og gangstier m.m..
Urskog-Hølandsbanen ble åpnet
i 3 etapper fra 1896 til 1903. Den ga bønder og skogbruksfolk forbindelse
via Sørumsand og "det store NSB-toget" til markedene i Christiania,
og i den andre enden til Haldenvassdraget og mulighetene for fløting
og salg av tømmer. Banen ble bygget smalsporet og relativt billig, siden
den bare var en "tertiærbane" - en bane av tredjerangs viktighet.
Som privatbane ble Urskog-Hølandsbanen også drevet enkelt og billig,
blant annet med svært primitive stasjonsbygninger og underbetalte kvinnelige
stasjonsmestere. Banen har en spennende historie, som også avspeiler mye
av den "store" historien om det 20. århundret. Etter krigen
ble banen drevet av NSB, men mistet både frakt og passasjerer ettersom
veitrafikken overtok mer og mer.
Banen ble nedlagt i 1960, og det meste
av sporet ble revet opp. Mye av traséen brukes nå som bilvei, skogsvei
eller sykkelsti. Bare de 4 kilometrene nærmest Sørumsand er bevart
som jernbanespor.
Tertitten drives i dag som museumsbane, med administrasjon og verksted m.m. i ny-gamle bygninger på Sørumsand. Det kjøres tog med damplokomotiv og gamle vogner om sommeren og i desember. Banen har også en venneforening og et antall mennesker som arbeider på frivillig basis.
